đŸŽČ — mikrobloggeriet kiel — kiel-1 · kiel-2

KIEL-2: Spekulative scenarier

KIEL-1 var en introduksjon til tematikken om hvorvidt AI-verktĂžy hĂžrer hjemme i klasserommet. KIEL-2 omhandler neste fase, der jeg utforsker tematikken gjennom Ă„ lage noe selv.

Hvorfor gjĂžr jeg dette?

Dette prosjektet er selv-initiert og drives av en ganske heftig magefĂžlelse. Jeg opplever problemstillingen som hĂžyaktuell, og som designer og teknologi-formidler kjenner en sterk dragning mot Ă„ bidra konstruktivt inn i diskusjonen. Diskusjonen gjorde jeg kort rede for sist, men jeg er derimot ikke helt sikker pĂ„ hva det vil si Ă„ “bidra konstruktivt” inn i den. Jeg erfarte at min forrige presentasjon om eget utforskende arbeid med AI-verktĂžy syntes Ă„ resonnere med mange, og en del folk kommenterte at de ikke har “tenkt pĂ„ AI pĂ„ den mĂ„ten fĂžr”. Dette gjaldt spesielt personer som ikke er noe sĂŠrlig interessert i AI, noe som er en stor seier i mine Ăžyne. Jeg tror en stor del av utfordringen vi stĂ„r overfor handler om Ă„ fĂ„ med flere stemmer blant de uinteresserte og de skeptiske. Ikke for Ă„ overbevise om at Silicon Valley har rett. Tvert i mot; for Ă„ hjelpe denne delen av befolkningen Ă„ ytre seg, i en ekstremt hurtig og mektig teknologisk utvikling som allerede pĂ„virker livene deres i aller hĂžyeste grad. Poenget er at det er ganske hĂ„plĂžst Ă„ ytre seg, enten det er skeptisk eller optimistisk, om det man ikke vet noe om.

Heldigvis vet egentlig ingen sÄ veldig mye, fordi alt er jo sÄ nytt! Derfor trenger (og burde) ikke mitt oppdrag Ä handle om Ä lÊre opp, si, den eldre garde i hvordan man bruker AI-verktÞy som likevel blir utdatert ila. et par mÄneder, men heller Ä skape rom for samtaler om hva som er mulig, hva vi burde unngÄ, og hva vi Þnsker oss fra en slik teknologi. Jeg hÄper at en slik tilnÊrming kan bidra til mindre fokus pÄ verktÞyene og produktene, og mer pÄ problemene de skal lÞse.

Spekulativ design

Dette rommet for samtale om fremtiden, kan skapes ved hjelp av noe som kalles spekulativ design. MĂ„ten man snakker om spekulativ design kan minne om mĂ„ten man snakker om sci-fi-filmer. ‘Hva hvis aliens kom pĂ„ besĂžk?’ ‘Hva hvis 2. verdenskrig aldri skjedde?’ ‘Hva hvis teknologi fikk bevissthet?’ Spekulativ design skiller seg fra sci-fi-historier ved at det presenterer en alternativ virkelighet gjennom konkrete produkter, tjenester eller interaksjoner designet for nettopp den alternative virkeligheten. Bare smĂ„ ‘snapshots’; resten mĂ„ mottakeren selv tenke seg til, og undre seg over.

Her en en beskrivelse fra boka Speculative Everything av design-lĂŠrerne og -professorene, Anthony Dunne og Fiona Raby;


the idea of possible futures and using them as tools to better understand the present and to discuss the kind of future people want, and of course, ones people do not want. 
They usually take the form of scenarios, often starting with a what-if question, and are intended to open up spaces for debate and discussion; therefore, they are by necessity provocative, intentionally simplified, and fictional.

Jeg har vÊrt fascinert av spekulativ design lenge, men det er fÞrst i det siste at jeg har oppdaget effekten av et annet aspekt; nemlig humor. Dragningen mot Ä bruke nettopp spekulativ design i dette prosjektet startet med en fyr pÄ Instagram ved navn Soren Iverson. Iverson lager og deler én idé hver dag, alle bestÄende av et skjermbilde av en iPhone med et fiktivt UX-design, eller som han selv beskriver dem, absurd versions of the apps we interact with on a daily basis. HÞydepunkter **inkluderer en Spotify-funksjon som gjÞr julemusikk utilgjengelig utenfor juletida (Fig 1), en Tinder-funksjon som ber deg svare pÄ hvorfor du sveipet til venstre (Fig 2), og annonser som sniker seg inn der du ikke skulle tro det var mulig (Fig 3). Idéene fÄr meg til Ä humre, fÞr de fÄr meg til Ä tenke. Og plutselig begynte jeg Ä lure pÄ om denne fremgangsmÄten kunne benyttes til Ä si noe nytt om bruk av AI i skolen.

Fig 1
Fig 2
Fig 3

How to reverse engineer a joke.

Jeg startet med Ä prÞve Ä forstÄ hvordan vitsene til Iverson var bygd opp. Et viktig aspekt er at han legger seg veldig nÊrt interaksjonene og brukergrensesnittene vi allerede kjenner til. Idéene er absurde, men de er samtidig ekstremt troverdige. Denne subtiliteten gjÞr det lett for mottakeren Ä se for seg scenariet. Noe annet man legger merke til er hvordan idéene veksler mellom Ä beskrive fine og fargerike scenarier, mens andre er kikkehull inn i en dystopisk og superkapitalistisk virkelighet. Samtidig forener humoren disse to ytterpunktene; dette er jo bare jokes pÄ Instagram. Jeg synes denne dualiteten passet godt med problemstillingen min; de fleste er jo bÄde litt redde for, og litt fascinerte av AI. Med en slik fremgangsmÄte kunne jeg kommunisere bÄde skepsis og optimisme, men hele tiden jobbe med grensesprengende idéer. HÞres jo gÞy og nyttig ut samtidig det!

Jeg inviterte til en workshop med noen av mine permitterte design-kolleger. Etter Ä ha introdusert Soren Iversons idéer, ba jeg dem hjelpe meg Ä applisere samme tankegang pÄ AI-i-skole-problemet. Vi gikk i gang med Ä skrive en haug med lapper som beskrev scenarier fra videregÄende skole. Skulke skolen, jukse pÄ prÞver, innlevering kl. 23.59, Ä ikke fÄ nok sÞvn, Ä bli distrahert i klassen, det sosiale hierarkiet, friminutter og lunsj. Vi trakk deretter hver vÄr lapp, og begynte Ä tegne UX-skisser for hÄnd. Det bÞr nevnes at vi valgte Ä utvide perspektivet fra AI i klasserommet til teknologi i skolen, fordi det er scenariene som er interessante Ä fokusere pÄ, ikke verktÞyene i seg sev, og det fÞles noen ganger som en tvangstrÞye Ä skulle dytte AI inn i alt mulig. Jeg tror det er mulig at denne voldsomme interessen / hypen for ny teknologi i den offentlige diskursen, kan overskygge hva vi prÞver Ä oppnÄ med den. Selve begrepet AI er bestandig i fokus, og jeg tror det kan hindre oss i Ä tenke klart.

Idéer og scenarier.

Idéene som kom ut av workshoppen traff over forventning, sÊrlig fordi de faktisk var morsomme. HÞydepunkter inkluderer:

Fig 4: WIUX SKETCH LĂŠrer i Sanntid
Fig 5: WIUX SKETCH Tilbakemelding
Fig 6: WIUX SKETCH Vipps

Jeg tok noen av idéene, og begynte Ä tegne dem ut i troverdig opplÞsning; bl.a. Vipps-idéen (Fig 7). Som nevnt gjÞr de kjente brukergrensesnittene det lettere for mottaker Ä koble seg pÄ fiksjonen, og de er samtidig enklere Ä komme i gang med enn de mer lÞsrevne konseptene.

Fig 7: WIUX Vipps Mamma

Et mer lÞsrevet konsept jeg endte opp med Ä tegne ut er et slags digital klasseromsvakt (Fig 8), som fÞlger med pÄ telefonen din om du gjÞr noe du ikke skal i timen, gir deg en varsel, og setter i gang en nedtelling fÞr man fÄr anmerkning.

Fig 8: WIUX Legg vekk tlf

Timeplan i Ruter (Fig 9) er langt mindre dystopisk, og gjÞr det muligens lettere for en trÞtt elev Ä komme seg pÄ skolen.

Side note: en motivasjon for meg i dette prosjektet er Ă„ terpe pĂ„ UX-skills. Å kopiere det visuelle sprĂ„ket til f.eks. Ruter kan sikkert gjĂžres pĂ„ hundre mĂ„ter, og her har jeg bare prĂžvd meg fram. Det er rimelig tilfredsstillende Ă„ flytte pĂ„ piksler til mitt kunstneriske bidrag smelter inn i det opprinnelige skjermbildet. TĂ„lmodigheten som trengs er noe jeg vanligvis mangler, men nĂ„ har tid til. Derfor befinner jeg meg nĂ„ midt i en bratt og spennende lĂŠringskurve.

Fig 9: WIUX Ruter Timeplan

Det hadde vÊrt nyttig Ä vite mer om hvilke verktÞy norske vgs-elever bruker ila. skoledagen. I mellomtiden gjetter jeg pÄ at de skriver oppgaver i programmer som Google Docs, og gjorde dermed et par skisser fra et scenario der eleven jobber med innlevering pÄ maskinen sin. Disse tar i tillegg for seg AI-teknologi; den fÞrste advarer, den andre oppmuntrer.

Fig 10: Advarsel i Google Docs om bruk av AI i oppgaveskriving. Google har (IRL) kjĂžrt ut en testversjon av en AI-knapp i dokumentet hvor det stĂ„r “Hjelp meg Ă„ skrive”. I mitt scenario dukker det opp en beskjed om man trykker pĂ„ denne, bl.a. med advarsel om “KI-prikk” pĂ„ vitnemĂ„let. Jeg ser for meg en skolekultur der man fĂ„r fordeler, f.eks. nĂ„r man sĂžker studier, dersom man evner Ă„ bruke sin egen stemme, uten innblanding av AI.

Fig 10: WIUX Docs Advarsel

Fig 11: AI-chat integrert i innleverings-dokument, hvor eleven kan snakke med relevante historiske personer, i dette tilfelle filosofer fra opplysningstiden. Idéen om Ä rigge chat-boten sÄnn at den svarer som en kjendis, fiktiv karakter eller historisk personlighet er ikke ny, men det er interessant Ä drÞmme om et brukergrensesnitt lÞsrevet fra en dedikert chat-applikasjon. Her er det er mye interessant Ä utforske, og jeg tror ikke det er lenge fÞr vi ser AI-brukergrensesnitt som er langt mer fleksible enn de er i dag.

Fig 11: WIUX Filosof

Hva er veien videre? Tegne ut flere fiktive interaksjoner med teknologi i skolekontekst, og formidle dem pÄ en eller annen mÄte.

Ønskelig pÄfyll:

Jeg leker ogsĂ„ med tanken rundt Ă„ gjĂžre dette til noe “community-based”; altsĂ„ Ă„pne opp for at flere bidrar inn med sine idĂ©er og ferdigheter. Kanskje kan man se for seg en anonym-Instagram-bruker drevet av en hel haug med designere fra ulike hjĂžrner av bransjen, som tegner og deler troverdige og Ăžye-Ă„pnende scenarier hver dag.