Misforstått minimalisme

De siste årene har jeg blitt mer vâr på at jeg ønsker færre, men fokuserte jern i ilden. Ikke være være overalt og gjøre altmulig hele tiden. Det kan banalt løses ved frakobling. Si opp forpliktelser, flytt til skogen.

Men det er ikke fokusering og skjerping. Det er flykt. Flykt fra alt sammen.

Hvis man mener det er mye styr å holde orden på alle transaksjonene i en bedrift, løser det ingenting å flykte fra problemene.

“Fjerne ting” uten mening gjør ikke ting bedre. Det tar oss ikke nærmere noe mål. Hvilke ting skal fjernes? Så vi må ta stilling til hva som er viktig. Det er viktig å vite hva som er viktig. Behold essens, fjern distraksjoner. Hvis det spraker gnister av glede når du gjør tingen, behold den!

Min venn Julian holder tydelig fast i hvilke ting det spraker gnister av glede av. Han har en SPARK FILE for det. Hans egne ord er nydelige:

That is the feeling I get from art that moves me. Actually, it covers a range of feelings, which is why I won’t call it excited or amused. It is called a spark because it lights something up inside of me, becomes a beacon to navigate after, and it is not always easy to know why or what it is I’m feeling. That ambiguity, if you will, is why I personally like to write, or in other ways work to convey these experiences. It’s a way to go deeper into that love for something, and often times I really like to include other people in it. Get a discussion going. Either with friends that share a spark-experience, or friends that almost never feel sparks like this, or with the artists themselves.

(kopiert fra SPARK FILE, substacken til Julian).

Så Julian gir oss løsningen. Minimalisme handler ikke om å bare fjerne alt mulig. Vi må fjerne de riktige tingene. De jernene du har i ilden som slår gnister av glede fortjener å få bli.

Teodor