enklere-2

Fra scratch

14.01.2026

Hva gjør du akkurat nå?

Jeg lærer meg HTML og CSS!

Finner du kvalitet i det?

Ja, det er storveis!

Hvorfor / hvorfor ikke?

Jeg har ofte ukes-mantraer, men i 2026 har jeg også et årsmantra. Nemlig, håndtverk. Fordi: er det noe jeg har en tendens til, så er det å hoppe på lette løsninger når jeg skal lage noe. Det smerter meg å se tilbake på mange av tingene jeg har laget og se at utålmodigheten ødela for meg. Jeg vet ikke akkurat hva denne utålmodigheten bunner i, men den er det motsatte av mestringsfølelse. Den er broren til imposter-syndrom. Dette er en loop jeg er stuck i, føles det som, og det har vært sånn i lang tid. Hvis jeg ikke skal skyndte meg, hvis jeg ikke skal bruke AI, hvordan skal jeg da få til å lage alt det jeg drømmer om? Tusen milliarder råd og gode idéer senere føler jeg meg like rådvill. Kanskje enda litt mer til og med.

Hva skjer så, når jeg prøver å gjøre ting ordentlig? Lære meg basic kode akkurat i det folk begynner å lure på om det i det hele tatt er noen vits i? Jeg lurer på hva det vil si å kjenne hver planke i huset man selv har bygget, å kunne ta en bilmotor fra hverandre og sette den sammen igjen, å bygge noe fra scratch, fra de minste bestanddelene. Å forstå hva innovatørene og kunstnerne før meg har måttet gå igjennom, hva teknologien jeg er med på å utvikle egentlig innebærer. Det ligger en slags takknemlighet, og en ydmykhet, i dette perspektivet. Mitt nye fokus fremstår som et lysglimt. En vei fremover, eller ut. Eller kanskje inn? Det er jo inn i klubben jeg vil. Til musikerne, til designerne, til kunstnerne, til koderne; til dem jeg ser opp til. Dette føles som noe annet enn nok en kul idé, ett nytt prosjekt, eller en gnist. Det kjennes riktig. Jeg skal ikke skryte på meg å ha mistet utålmodigheten, men jeg tror jeg er i ferd med å bli kjent med den på ordentlig.

Call to action—hva ønsker du kommentarer på fra de som leser?

Please ikke fortell meg at jeg jinxer det hele ved å skrive denne teksten.



Julian