Stjålen oppmersomhet

Alle skriker høyest. Ingen hører noe som helst.

Si nei. Skru av bråkmakerene. Rydd det til side.

Nyt roen. Nyt stillheten.

Finn nye kilder. Stillferdige, konkrete, direkte kilder. Kilder som fremmer personlighet, ikke vasker den vekk og immiterer den på et uhyggelig vis.

Du tar dette valget hver dag. Du designer din oppmerksomhet. Du gjør det allerede. Du kan gjøre det mer.

Si nei til å få oppmerksomheten din stjålet fra deg. Si nei når folk pumper mas og støy inn i synsfeltet ditt.

Svar på spørsmålet “fra hvem kommer dette initiativet?” Fra deg? Fra noen du bryr deg om? Fra noen som bryr seg om deg? Fra noen du respekterer?

Kildekritikk het det da min norsklærer Liv snakket om fallgruvene med Wikipedia i åttende klasse. “Ikke kopier fra Wikipedia”. Da synes jeg det var teit, og kopierte fra et annet sted i stedet. Så skrev jeg om setningene til mitt språk, og signerte på det.

Det er rart å tenke tilbake på åttende klasse nå. Nå som jeg er uhyre kritisk til påstander uten avsender. Nå som det pumpes ut påstander fra alle kanter uten omsorg for stresset og maset det påfører mottakeren.

Si nei til stjålen oppmerksomhet. Gjør ditt for å redusere mas og stress. Ta stilling til hvor budskapet kommer fra. Inkludert deg selv. Så, lek med det. Dytt det rundt, se hva det er. Ikke ta det så seriøst. Plutselig sitter du og ler av dine egne budskap. Din ignoranse, ditt ego, dine særegenheter. Ved å ikke knytte deg så helvetes fast i det du lager, kan du lage mer, se hva du har laget med klarere øyne, og lage det bedre. Men dit kommer du ikke med stjålen oppmerksomhet. Med oppmersomheten din stjålet fra deg, havner du et sted du aldri ville være, uten din egen stemme. Stemmen din prøvde å si ifra, men den kom ikke gjennom. Alle skriker høyest. Stemmen din nådde ikke gjennom.

Men du fjernet litt mas. Plutselig ble det enklere. Du kunne høre deg selv og andre. Og det ble litt gøy.