“Hvorfor?” er bra!

Hva om vi møter barn som spør “hvorfor?” med et varmt blikk, lager kakao og tiner noen boller, før vi setter oss ned og snakker det ut?

“Hvorfor?” spørsmålet er bra. Det er godt. Godt for den som spør, godt for den som svarer. Vi får faktisk snakket sammen om hvorfor ting er som de er. Vi bygger delt forståelse, for virkeligheten og for hverandre.

Det perspektivet ønsker jeg at vi tar med oss hjem, på jobb og ut i samfunnet.

Videre til “hva om?” og “hvordan?”

På et tidspunkt er hvorfor-spekuleringen blitt kjedelig! Da kan vi gå videre. Ideene kan få bli virkelig.

Hva om vi gjorde det annerledes? Hvordan ville det fungert?

Vi mennekser kan endre våre omgivelser og endre oss selv. Det er en del av hvem vi er. Jeg liker teori. Jeg liker bøker. Men jeg kommer før eller siden til et punkt der det blir kjedelig. Hvorfor lese om ting andre har gjort i stedet for å gjøre det selv? Da kan vi ta ideene våre ut i virkeligheten.

Vi tar på oss en vanskeligere oppgave ved å gjøre det virkelig enn å kun spekulere i framtiden. Men oppgaven er også mer givende. Vi lærer i et bredere spektrum. Det er ikke lenger ord og systemer fra bøker, det er vår egen virkelighet. Vår egen hverdag. Andres hverdag. Vår måte å se verden. Andres måte å se verden.

Fra ideer til virkelighet. Fra lek til jobb. Vi kan gjøre ideene til virkelighet, og la virkeligheten inspirere ideene. Leken kan bli det vi gjør på ekte hver dag. Jobben kan bli mer leken.