Min nye mobiltelefon
Mer og mer greier på én gang gjør oss mer og mer reaktive, og mindre og mindre kreative. Jeg trodde det ikke gjaldt meg. For to måneder siden oppdaget jeg at jeg hadde tatt feil. Og det satte spor!
På impuls kjøpte jeg meg ny mobiltelefon. Den har svart-hvit-skjerm som oppdaterer seg cirka én gang i sekundet. E Ink, sånn som Kindle. Den er helt nydelig å lese bøker på. Videoer kan du bare kan gi opp.
Den lille duppeditten har satt spor i hverdagen min. Jeg bruker telefonen mindre. Og når jeg bruker telefonen, er det for å gjøre en bestemt ting. Sende en melding. Lese en melding. Ringe noen. Så går den tilbake ned i lomma.
Plukker du opp telefonen når du kjeder deg? Det har jeg gjort. Den refleksen er nå sterkt dempet, men ikke borte. Jeg har prøvd å lese lengre tekster i stedet for å “sjekke internett”. I noen uker nå har jeg jobbet rolig gjennom en litt gøyal artikkel. I likhet med andre dyr, har vi mennesker evnen til å orientere oss og bevege oss i rommet vi er i. Men dyr kan ikke resonnere. Hvis jeg går hjemmefra 15:15, er jeg på Nydalen 15:33. Det klarer ikke dyr konkludere med! Men hvorfor? I Why do humans reason? Arguments for an argumentative theory, argumenterer Hugo Mercier og Dan Sperber for at vår evne til å resonnere har utviklet seg i et sosialt våpenkappløp. Jeg tjener på å argumentere for å få det som jeg vil. Og du tjener på å gjenkjenne bullshit i det jeg sier, så flokken vår ikke blir spist av sabeltanntigere der vi det var store dovendyr.
Alt skal ikke være nyttig. Noen ganger plukker jeg fram telefonen for å lese, og må legge den tilbake. Det var for tungt! Jeg trenger litt tid og ro når jeg skal lese tungt innhold. Men da er det at de få minuttene på T-banen får være diffuse? Ikke sprenge inn enda flere impulser når hodet er fullt.
Jeg føler ikke at jeg har funnet en ro, men jeg er i hvertfall på vei et roligere sted. Mindre mas, mindre skriking. Når jeg sitter på banen nå, føles det rart. 7 av 10 scroller i vei på mobilene sine! Og det er greit nok det, altså. Det er mange fine måter å bruke mobilen på! Men jeg lurer nå litt på om de etterpå vil være glade for mobilbruken.
En annen litt rar ting som har skjedd er at jeg tydeligere legger merke til farge og bevegelse. Apper har røde knapper som spretter og skriker “FARE FARE FARE”, men så er det bare at du ikke har lest reklamen. På skjermen min? Knappen er grå, og ting som egentlig skulle sprette rundt bare hakker. Når jeg leser en bok, vil jeg ikke at ordene skal hoppe fram og tilbake. Jeg vil ikke drive og scrolle. Jeg vil lese én side, så lese den neste. Mange av dagens brukergrensesnitt er fryktelig masete. For å vinne kampen om oppmerksomheten, gjør vi alt mer og mer høylytt! Men som kampen om å bli hørt på radioen på 90-tallet, er det vi, forbrukerne, som taper. Vi mister dynamikk, kontrast og tekstur. Når alt er høylytt, hører vi ikke lenger undertoner.
Sånn trenger det ikke være! Vi kan stoppe å bruke teknologi til manipulasjon. Når du stopper å konsumere, får du tid. Tid til å utforske, oppleve og forklare. Jeg ønsker at Mikrobloggeriet skal være en sunn ting å bruke tid pp. Både som skribent og som leser. Alle er velkomne! Hvis du vil skrive nå, kan du legge til en markdown-fil i LEIK. Push hvis du har tilgang, lag en PR ellers. Å skrive lar deg reflektere. Skriv om noe du har tenkt, noe du er interessert i. Eller dropp skjermen fullstendig og ta praten med venner og familie i stedet. Eller les om Olavs gamle mobiltelefon.
Fredelig jul!
Teodor