Uferdig arbeid: bra eller dårlig?

Oddmund trigget noe i meg da han sendte meg følgende på Discord:

jeg har inntrykk av at du synes at WIP er DÅRLIG […] hvorfor er det dumt med mye WIP?

Det fikk meg til å skrive en liten stil. Vi misforstod hverandre også fram og tilbake.

Men jeg vil løfte opp problemstillingen:

1. Vi må starte på arbeid dersom vi skal bli ferdige
2. Men dersom vi bare starter og starter og aldri fullfører, blir vi aldri ferdige.

I Jeg gjentar, begrens uferdig arbeid!, belyser jeg en situasjon der WIP er negativt. Jeg har masse ikke-committa ræl liggende hos meg. Påstartet arbeid. Det har ligget over natta, og når jeg møter det, er det som å stå opp etter fest, og det er halvfulle ølbokser overalt.

Men vi må starte hvis vi skal fullføre. Så det vi ønsker er målrettet WIP. Målrettet betyr at vi vil et sted med arbeidet. Vi tar stilling til hvor vi er, og hvor vi vil.

Men vi vet ikke nøyaktig hvor vi vil. Så vi må vurdere flere steder vi kan dra til. De stedene vi kan dra til, benevner jeg som opsjoner. Jeg er fasciniert over opsjonsbegrepet. Hvis vi ikke lager opsjoner, forblir vi i nåtiden.

Min påstand:

Vi mangler effektivt begrepsapparat for målrettet arbeid

Enig? Uenig?

Jeg vil høre designperspektivet, produktperspektivet, kodeperspektivet og kunstperspektivet.

La oss diskutere!

Svar gjerne med innlegg i ENKLERE. Publiseringsprossessen er beskrevet i README her: https://github.com/mikrobloggeriet/fjernkohortene Hvis du ikke er Git-kyndig, skriv en tekst og send den til meg. Fortrinnsvis Markdown, men jeg kan konvertere fra andre formater for deg hvis du ikke kan Markdown.

Teodor