đČ â mikrobloggeriet luke â luke-5 · luke-6 · luke-7
Eller? Har kunden alltid rett?
Det er en vanskelig balansegang. Ofte har vi rett i at de ikke har testet nok med markedet. Men, betyr det at vi alltid skal utfordre kunden pÄ hypotesene sine? At vi alltid skal rykke dem tilbake til start? NÄr skal vi la tvilen komme kunden til gode, uten at det betyr at vi aksepterer alt uten Ä verifisere? Jeg har tenkt mer og mer pÄ at vi mÄ starte der kunden er, og ikke la oss styre ned i detaljer de allerede (mener de) kan fordi vi selv har behov for Ä forstÄ. Hvordan skal vi ha guts nok til Ä ta en sjans, basert pÄ kundens kunnskap? Hvordan skal vi bruke mÄlinger for Ä gjÞre en avsjekk av hypotesene i det markedet kunden har valgt seg? NÄr skal vi utfordre sannhetene, og hvordan gjÞr vi det pÄ en mÄte som er genuin, effektiv og styrker relasjonen vÄr til kunden?
En av grunnene til at jeg messer om et felles sprÄk er Þkt evne for oss Ä fortelle hvilken risiko det er Ä bygge noe fÞr vi har nogenlunde koll pÄ hva som skaper verdi for kunden. Noen ganger er kunden ganske sikker i sin sak og da er vel det enkleste Ä fortelle dem hva det betyr for oss i et produktutviklingsperspektiv (verdens lengste ord), ved Ä plassere ideen pÄ s-kurven. S-kurven funker til to supre ting med en kunde:
NÄr vi da plasserer ideen deres pÄ forskjellige stadier i s-kurven kan vi sÄ snakke om hvilken konsekvens det har Ä starte pÄ starten eller Ä starte med skalering (der de fleste mener Ä vÊre). Det er sjans det er helt fint Ä la kunden ta, sÄ lenge de vet at det er det de gjÞr. Et valg tatt med Äpne Þyne er mye enklere for dem og oss Ä navigere i etterkant.
Denne er vrien, synes jeg. PÄ mange mÄter mÄ vi forstÄ en god del for Ä designe og bygge smart. Her har vi fordelen av Ä erfaring som vi kan trekke pÄ, aller helst pÄ tvers av alle i Iterate (her kan vi bli bedre). Men ikke alle har denne fordelen i seg selv eller god nok kontakt med kollegaer til Ä trekke pÄ deres erfaringer. I tillegg sÄ er vi godt oppdratt til Ä trekke alle gode ideer i tvil dersom ingen, eller veldig fÄ, har betalt for en tjeneste/produkt enda. Vi er helt avhengige av Ä forstÄ verdi gjennom hva kunden gjÞr, pÄ ekte. Kanskje ville vÄr usikkerhet bli mindre om vi har bedre lÊringsarenaer pÄ tvers, og flere mÄter Ä hekte oss inn pÄ andres kompetanser i prosjekt. Kanskje vi ville bli bedre pÄ Ä ta utgangspunkt i kundens hypoteser dersom vi samlet sett vet at vi ikke blir «tatt» pÄ Ä feile litt lenger ned i lÞypa (ref punkt 1). Her har jeg egentlig et veldig stort spÞrsmÄl: hvordan balanserer vi vÄrt eget behov for Ä forstÄ med kundens forstÄelse av markedet vi skal inn i? Jeg har en fÞlelse av at vi blander kortene her.
Uansett hva motivasjonen vÄr for Ä utfordre kundens hypoteser er sÄ synes jeg det er superfint Ä ikke mene sÄ mye om hypotesene, men designe tester som gjÞr at tall og intervjuer kan vise oss veien videre. Det er pÄ en mÄte ikke min jobb Ä mene noe om kundens lÞsning, de vet etter all sannsynlighet mye mer enn meg. Det min jobb er, vÄr jobb, Ä sikre at vi beveger oss stadig nÊrmere en lÞsning som kunden til kunden elsker. Det vet vi nÄr kunden, tross mangelfull funksjonalitet og smÄfeil, likevel velger Ä bruke det vi lager. SÄ lenge vi samler ekte data, og bruker den ofte, sÄ kan vi gjerne starte der kunden vÄr mener verdien ligger. Og justere kursen etter hva tallene indikerer. Da vet vi ogsÄ nÄr vi skal utfordre, noen ganger trenger vi ikke si det, engang. Alle ser jo at ingen vil ha nÄr tallene kommer pÄ bordet..
En liten tilleggstanke. NĂ„r vi bruker ekte data aktivt vil vi ofte kunne diskutere veien videre mer effektivt, det er tallene som vi mĂ„ forstĂ„ - vi unngĂ„r stillingskrig basert pĂ„ min og din mening. Det er det ingen av oss som liker, og bĂ„de vi og kundene vĂ„re blir sure. Ingen liker Ă„ vĂŠre sure pĂ„ jobb. Kanskje ligger lĂžsningen i Ă„ ta det kunden sier for gitt, for sĂ„ Ă„ designe gode eksperimenter som gir oss ekte data Ă„ justere etter. Da blir det bĂ„de felleskap, lĂŠring og Ăžkt sjanse for Ă„ skape noe av verdi âĄ