🎲mikrobloggeriet olorm - olorm-58 · olorm-59

Unngå forgrening!

Jeg har blitt mye mer var på når jeg innfører forgrening i kode enn før. Men hva i all verden skal det egentlig bety?

Å “innføre en gren” betyr noe mer enn å kjøre git switch --create, ikke sant?

De første grenene springer ut fra trestammen

Ordet “branch” på norsk betyr “gren”. Trær har grener.

Vachellia erioloba er et tre, bilde fra Wikimedia (CC-BY-SA 4.0), https://en.wikipedia.org/wiki/Branch#/media/File:Kameldornbaum_Sossusvlei.jpg

Et tre har én trestamme. Når trestammen først forgrener seg, får vi grener ut fra trestammen.

Trestammen forgrener seg og blir til flere grener. Grener kan også forgrene seg i flere grener.

Hver if lager en ny gren i koden

Før hadde denne koden én logisk flyt. Nå har den to!

Hver gang koden skal feilsøkes, må vi skjønne begge grenene i koden. Kunne vi latt være å forgrene? Når vi forgrener fra nye grener gjør vi det enda vanskeligere for oss selv.

Jeg liker å forgrene i starten, og deretter la koden flyte så rett som mulig.

Hver git switch --create lager en ny gren i hodet til utviklerne

Vi stopper ikke alltid ved skillet mellom lokal kode og produksjon. Git kan holde styr på historikken til koden. Git kan også la oss lage så mange grener vi ønsker. Det er ingen grenser! Jo flere grener vi lager, jo flere grener må vi kjenne forskjellene mellom. Og når vi skal slå sammen to grener (anti-forgrene?), får vi alle forskjellene tilbake i fleisen.

Hvis vi lar være å forgrene, slipper vi å holde styr på alle grenene.