đČ â mikrobloggeriet jals â jals-7 · jals-8 · jals-9
I det siste har jeg jobbet litt med metodene vi bruker for Ä lage treningsbilder fra satellittbilder i Vake. Vi stÞtter nÄ snart fire ulike satellittkilder som alle kommer med litt forskjellig struktur og kompleksitet.
Metodene ble opprinnelig skrevet for den ene satellittkilden vi startet med (Sentinel-2). Denne kilden er ganske kompleks siden âettâ bilde bestĂ„r av 13 bĂ„nd (RGB + 10 til) som igjen er strukturert i 4 bildefiler etter den romlige opplĂžsningen bĂ„ndene har. Resultatet ble metoder som stĂžtter denne strukturen, men som har blitt veldig komplekse og utfordrende Ă„ overfĂžre til nye, mindre komplekse kilder som de jeg holder pĂ„ med nĂ„, uten at de blir enda mer komplekse og uleselige.
MĂ„let mitt er enklere og ryddigere metoder som stĂžtter alle kildene, og som gjĂžr det enklere Ă„ legge til flere kilder i fremtiden. Jeg har begynt Ă„ utvikle en lovende lĂžsning basert pĂ„ arv, men pĂ„ grunn av den opprinnelige kompleksiteten har dette vĂŠrt utfordrende og dermed tatt mer tid enn jeg har lyst til Ă„ bruke akkurat nĂ„ (det er andre mer kritiske ting Ă„ gjĂžre). Det er samtidig digg Ă„ fullfĂžre noe man har startet pĂ„, kompleksiteten har plaget oss en stund, og det er teknisk/faglig sett en interessant utfordring. PĂ„ den andre siden har det sneket seg inn en fĂžlelse jeg har hatt fĂžr, at vi prĂžver Ă„ vĂŠre smarte og âfuture-proofeâ noe, bare for Ă„ innse et halvt Ă„r senere at vi ikke visste sĂ„ mye vi trodde, eller at vi f.eks. finner en pakke som gjĂžr alt mye lettere. Faktisk utforsker Adrian en pakke akkurat nĂ„ som kan gjĂžre mye av det jeg startet pĂ„ redundant.
Hva er konklusjonen? Jeg vet ikke, men ofte synes jeg vi bruker for mye tid pĂ„ âfuture-proofingâ eller optimalisering av metoder basert pĂ„ hypoteser om fremtidig bruk. Men ofte har det ogsĂ„ blitt motbevist, som har gjort at vi raskt og effektivt kan levere pĂ„ nye muligheter som oppstĂ„r.