🎲mikrobloggeriet lukeluke-9 · luke-10 · luke-11

LUKE-10 - En rar ting som skjedde forrige uke

Da jeg først sa jeg kunne skrive noe til denne julekalenderen, tenkte jeg å skrive noe om tegneserieromanen jeg har laget de siste to årene. Samtidig så kjenner jeg på at jeg ALLTID snakker om tegneserien, og burde ha noe annet å komme med også. Men, har jeg egentlig noe annet å skrive om? Nesten hele livet mitt dreier seg jo om tegneserien for tiden.

Så kom jeg på: Heldigvis har det nettopp skjedd noe veldig rart med meg - og det har ingenting med tegneserien å gjøre! Hva i all verden? Jo, nå skal du få høre: Noen av dere følger kanskje @badesken på sosiale medier, og har fått med seg dette lille innlegget han skrev for noen dager siden. Haha, så morsomt! Det er jo helt sprøtt at en full fyr begynner å måke verandaen til en fremmed midt på natten. Joda. Men det som hverken stod i det innlegget, eller i Adresseavisens lille artikkel om hendelsen, er at han også kom seg inn i leiligheten til naboen til dem han hadde måket snø hos. Og hvem bor i den leiligheten? Jo det er meg, samboeren min Alexander, og katten vår Ellie.

Vi har en leilighet i første etasje, i et stille område på Tyholt. Man kan gå fra balkongen og rett ut i den fine skjermede hagen, og vi slipper derfor Ellie ut og inn av balkongdøren hele dagen lang. Og ofte så gidder vi ikke å låse den, selv når vi er borte en tur på dagen - eller når vi sover. For katten skal jo ut og inn støtt og stadig, og det skjer aldri noe på Tyholt.

Men natt til lørdag så skjedde det faktisk noe. Jeg våknet av lyden av en stemme, og føtter som gikk i stua. Jeg skjønte ingenting. Men jeg ble ikke redd, av en eller annen grunn. Jeg tror jeg tenkte det kanskje var sønnen til naboen, som gikk inn i feil leilighet ved et uhell. Jeg dyttet borti Alexander, så han også våknet. Og så bare kom det en fremmed fyr inn på soverommet vårt, og lyste på oss med lys fra mobiltelefonen sin. Han sa hei, og virket veldig blid og glad og bablet i vei på en litt usammenhengende måte. Vi skjønte ingenting. Så ville han ha en fist bump fra oss. Han fikk det, for hva gjør man ellers når man ikke er helt våken og en fyr vil ha en fist bump midt på natta? Og han sa noe om at han måtte gå og hilse på noen sin svigermor? Verden hadde fullstendig sluttet å gi mening.

Det neste som skjedde var at han sa pent ha det bra til oss, og gikk ut av soverommet og lukket døra. Og så låste han døra etter seg, for nøkkelen sto av en eller annen grunn i på utsiden av soveromsdøra. Og det var jo litt creepy å bli låst inne på eget soverom. Vi rakk å tenke på om vi måtte klatre ut av soveromsvinduet for å komme oss ut. Men Alexander banket litt på døra og ba han om å låse opp - og da gjorde han det, og sa unnskyld. Jeg tror ikke han låste oss inne med vilje. Men det ble bare tydeligere og tydeligere at han ikke hadde helt kontroll på virkeligheten for øyeblikket. Han klarte ikke å forklare hvem han var eller hva han skulle, og luktet sterkt av sprit. Men han var fremdeles blid, og på ingen måte truende. Han begynte å ta av seg jakka, som om han bare skulle slå seg ned littegranne. Alexander, som fremdeles bare hadde på seg underbukse stakkars, prøvde å fortelle ham at han måtte gå nå - men det virket ikke som om han forsto helt hvorfor han skulle det.

Så ringte naboen meg - hun sa hun hadde ringt politiet etter at han hadde prøvd å komme seg inn hos dem, og politiet var der nå. Hun nevnte ikke det med at han hadde måket verandaen hennes, men jeg vet hun ikke synes det var så morsomt eller hjelpsomt som det ser ut som på instagram. Det tok ikke lang tid etter hun la på, før politiet kom traskende rundt huset og opp på balkongen vår.

Politiet kom inn den ulåste balkongdøra, fikk mannen til å kle på seg jakka igjen, sjekket lommene hans for at han ikke hadde tatt noe, og tok ham med seg ut og vekk. Det var over like brått som det startet. Og vi sto igjen i en slags mild form for sjokk, en følelse av å ha hatt en rar drøm.

Så, det gikk helt fint! Ingen og ingenting ble skadet eller stjålet. Ingen ble livredde en gang - for vi var for forvirrede til å bli skikkelig redde. Den eneste konsekvensen var at vi slet med å sove resten av natta. Selv Ellie slet med å roe seg ned, men til slutt la hun seg i armkroken min og purret høyt i noen timer helt til vi alle sovnet. Dagen etterpå fant vi lua hans i stua. Den gikk i søpla.

Hele denne hendelsen er litt ukomfortabel å snakke om - og ikke bare fordi det var creepy å ha en fremmed på besøk midt på natta. Men også fordi jeg føler meg flau over at balkongdøren var ulåst. Det var på en måte vår egen feil at det skjedde - og samtidig var det jo ikke det. Men jeg kjenner litt på skammen, og er litt nervøs når jeg tenker på hendelsen. Selv om det også på et vis er ganske morsomt.

Jeg lurer på hva mannen følte dagen derpå. Husker han noe av det? Vi har fått vite litt om ham i ettertid, og han virker som en helt normal fyr på 22 år. Jeg ser for meg at han er skikkelig flau og ukomfortabel når han tenker på det, han også.

Vi sover heldigvis godt igjen nå, og ikke bekymre dere - vi skal huske å låse balkongdøra fra nå av!